Studiet er ferdig, vi har dratt vår egen vei, og all dårlig samvittighet for manglende lesing er skylt bort som såpe på delfinglatt hud. Jeg mener bokstavelig talt skylt bort – vasket av med utallige liter vann og diverse vaskemiddler som sved i varierende grad! Songkranfestivalen i Bangkok var en utrolig morsom opplevelse. Dette er Thailendernes tradisjonelle nyttårsfeiring, som vil si 3 dager (13-15 april) med offisiell vannkrig! Det kan jo ikke bli bedre enn det - tilbake til barndommen, og vi likte det! Lenge leve homoludens ;)

Det har vær en del opptøyer og demonstrasjoner før vi kom til Bangkok, og det blusset litt opp igjen etter at vi dro, men det kan virke som om Songkran på en måte samlet folket og roet gemyttene de tre dagene den varte. For oss var det bare til å sprute rundt på de vi ville, være seg turister eller demonstranter. Alle var med (eneste unntak må være ei eldre dame med koffert på vei til hotellet) og det var bare blide fjes å se. Vi ble møtt med et smil, massiv påsmøring av det som viste seg å være vaskemiddel og en slags leireblanding i ansiktet, samt et ønske om et godt nytt år.

Pubene var stort sett fulle, og det var ikke et gatehjørnet å oppdrive uten en samling av mennesker med haveslange eller tønner fulle av vann. Det sies, og det med rette, at det er farlig å krysse veien i Thailand. Og Songkranfestivalen var ikke noe unntak. Det sies at ulykkesraten øker med en del prosent disse dagene, det være seg fordi sjåførene får vannsprut rett i fjestet, alle løper ut i veien som gale eller at folk får kink i nakken av å snu seg etter jenter med våte tettsittende plagg vites ikke. Men at det kan være noe i det kan vi bekrefte, eller hva Bjørnar? (godt det bare var en moped;)

Første dag (15 april) var vi i soy 8 og 4 hvor det var mest liv. Dag to benyttet vi til å dra inn til Khao San Road (som er backpackergata) med en tuk-tuk. Sjåføren hadde innlagte stopp på alle steder det stod folk som kunne dynke oss med vann. Vi krysset fingrene for at vannet skulle holde en nogenlunde grei temperatur, for enkelte hadde fylt tønnene med digre isblokker. (og det kan være kaldt, eller hva Britt;). Ellers var det full krig med andre tuk-tuk'er og pickuper med halve slekta bakpå.

Khao San Road var proppet til randen og det ble faktisk litt for mye av det gode. Her bar gata preg av å ha huset sterkere innslag enn vannkrig. Det stod en rekke sønderknuste biler, utbrente militærbusser og glass lå spredt overalt. Vi passerte også et inngjerdet område hvor det var blomster og et bilde av den japanske journalisten som ble drept.

Gruppa ble så enda mindre ettersom vi måtte forlate Britt i Bangkok (hun ville ikke leke med oss lenger og dro videre til Austalia). Bettina og Gutta-boys dro videre etter søken om nye opplevelser, nye utfordringer og et helt nytt land – Vietnam...