Better late then never!?

Da er bloggen oppe å går igjen. Denne gangen er det bare oss gutta. Jentene har for lengst reist hjem eller videre. Siden vi henger litt etter med oppdateringene får dette innlegget fungere som en liten oppsummering.

Vi har vel såvidt nevnt at vi var på øyparadiset Perhentian i Malaysia. Der var vi i nesten 3 uker. Det var veldig stas, men vi var alle klare for å reise videre etter det lange oppholdet. Turen gikk så til Thailand, nærmere sagt Chiang Mai. Dette er Thailands nest største by. Den ligger nokså langt nord, såpass langt nord at Mathias vurderte å ta en 3-4 timers ekspedisjon over til Burma. Dette forslaget ble derimot stemt ned av samtlige studenter.
Oppholdet i nord var nokså begivenhetsløst, med noen få unntak: En suverent overlegen prank (practical joke) fra jentene og en givende boksekamp med tilsvarende pause underholdning. Bilder fra dette kan nok ikke legges ut grunnet krenkende innhold. Ellers gikk det mye i lesing og diverse templer, noe vi på dette stadiet av turen var nokså lei av (sorry Levi).

Bangkok var neste sted som sto for tur på reiseplanen. Bangkok sto vel samtidig nokså høyt på sendeplanen til diverse nyhetsmedier i Norge grunnet opptøyene. UD gikk ut og anbefalte at turister holdt seg unna byen. Men som de drevne, reisevante og usedvanlig flinke personene vi er tok vi sjansen. Og så langt kan vi ikke se at noen ble skadet eller traumatisert på noe vis. Vi så demonstrantene, men disse kjørte bare rundt i byen som noen forvillede rødruss uten å gjøre noe skade. De var vel heller tvert imot nokså hyggelige. For oss besto Bangkok av atter nye templer blandet med sporadisk shopping (for Jonas var det nok mer kontinuerlig shopping, noe som førte til en 10 kg. pakke som måtte sendes hjem). Jonas klarte faktisk å shoppe mer enn de fleste jentene noe som fascinerte Bjørnar og Mathias.

Bangkok og Chiang Mai er som dere forstår byer, noe som da førte til et mangel på sol på kroppen, et savn som særlig jentene syntes var veldig synd. Vi gutta var jo allerede såpass brune at en liten pause i solingene var bare sunt (særlig Bjørnar). Men det viser seg at gutter mister brunfarge 3-4 ganger fortere enn jenter. Så når det omsider kommer noen bilder fra strandlivet så må dere ha i mente at vi egentlig var minst like brune som jentene.

Next på lista over plasser vi skulle innom var Koh Samui og Koh Tao. Koh Samui fungerte bare som en mellom stasjon mellom flyplassen og idyllen Koh Tao. Men med et så fint hotell som Harrys Bungalows var en natt nok til å gjøre et godt inntrykk. Når vi neste dag kom til Koh Tao ble vi møtt av en nydelig liten havneby med åletrange gater. På samtlige av disse gatene var det minst 5 dykkeforretninger. Så vi skjønte fort at dykking var hovedattraksjonen på øya. Synd at vi ikke hadde allverdens med penger eller tid til å utnytte dette 100%. Men noen dykk ble det. Oss, sammen med Nina, Rune og Kathrine hadde to nydelige dykk på Sail Rock. Vi får prøve å legge ut bilder av dette senere. Det ble også litt (ja, faktisk bare litt. Kanskje til og med mindre enn litt!) lesing til den siste eksamenen. Bettina kom på besøk til Bjørnar, noe som var helt fantastisk. Men det førte nok til at lesing ble enda mindre prioritert hos blondie... Men de fleste valgte å nyte de to siste ukene av studiet fremfor å pugge for mye, noe også Levi sa at vi burde.
Det som var litt synd er at alle ikke bodde på samme hotell. Kanskje ble fallhøyden fra Harrys Bungalows litt for stor når vi kom til Koh Taos Tommys hotell (ikke spør meg hvorfor belastede navn plutselig er populære som navn på hoteller i Thailand, kanskje mange Harry og Tommy personer som reiser ned dit på ferie?). Så de fleste valgte å finne egne boliger, noe som førte til en litt for stor spredning av klassen. Derfor ble kanskje de siste ukene av studiet ikke så samlet som mange hadde håpet. Men det ble noen fester og fellesmiddager, så helt ille var det ikke. Men når den siste eksamen var avlagt ble det en stor fest (og da var vi i tillegg tilbake på Harrys!). Det ble mange triste avskjeder og bla bla bla. Jonas gren som en stukken gris. Gutter som Bjørnar og Mathias tok ikke dette så tungt. I tillegg er det en reunion allerede når vi kommer hjem i juni/juli.

Da tror jeg tidenes lengste innlegg kan anses som ferdig. Vi skal se om vi finner på noe lurt angående bilder. Vi syntes bare det blir så rotete å legge det rett inn i selve innlegget.
Adios RLE2010, det har vært en fornøyelse! Dette har vært tidenes beste studiet som kan absolutt anbefales til alle og enhver. Og til sist en kjempestor takk til Levi! Våres lærer, leder, reisepappa og mentor! Selv om du av og til surrer som en "full blondine på låvefest" har du gjort denne turen til noe som vi sent vil glemme! TAKK LEVI!

0 comments:

Post a Comment