Ha Long City

Den 15 dro vi fra Bangkok til Hanoi, Vietnam. Vi fikk tak i en bil og ble kjørt rett til Ha Long City hvor vi bodde i 2 dager. På veien stoppet vi for en spisepause på et sted hvor de hadde to tilsvarende serveringssteder på hver sin side av en parkeringsplass. Da vi skulle bestille burgere fikk vi etter lang tid beskjed om at de ikke hadde brød (men de solgte noe de kalte ompleletett), så vi gikk over til den andre siden for å prøve lykken der. Etter langt om lenge og lengre enn langt fikk vi beskjed om at de ikke hadde burgere, men de hadde brød. Samarbeid er en dum ting ;) Egentlig så hadde de ingen ting som stod på menyen, bare kaffe som viste seg å være en blanding av kakao og noe annen guffe. Men de var særdeles hyggelige; Vil dere ha grønnsaker? Ja takk. Nei, det har vi ikke. Vil dere ha nudler? Ja takk. Nei, det har vi ikke. Vil dere ha ris? Ja takk. Nei, det har vi ikke! Hallo!!! Ris! Vi har parkert i en risåker men de har ikke ris? I tillegg må det nevnes at det var storm ute og rimelig kaldt, ikke mer en rundt 15 grader. Uhorvelig kaldt med andre ord. (Det skal sies at vi har blitt litt bortskjemt med været i løpet av turen.)

Så da skjønner alle at dagene i Ha Long City ble tilbrakt med langbukse og genser. Det kan sies om byen at den var rimelig trist og øde, og hvite som oss (selv om vi i egne øyne er nøttebrune) fikk noen lange blikk. Vårt egentlige mål med turen hit var å komme oss ut til Ha Long Bay, som er en bukt med over 3000 øyer og fjellformasjoner. Turen ut hit gikk i et usedvanlig bedagelig tempo (tror faktisk vi kunne rodd fortere) i en gammel trebåt av typen djunks, som er kjent for sine karakteristiske seil (se bilde). Om vi skulle være så uheldige å støte borti noe i den voldsomme farten vi kom opp i, kunne vi sette vår lit til den tilsynelatende nyinnkjøpte (fra et gammelt krigsmuseum) livbåten.

Turen bød også på et par stopp med ilandstigning. Første stopp var ved en gammel grotte hvor det har dannet seg diverse steinformasjoner (fri tolkning av hva det skal forestille). Ellers var det noe vi fant ut måtte være den lokale SFO, hvor en rekke kids hadde blitt satt i land for å hoppe strikk, mase om øl og kaste stein på hverandre. Trivelig. Dette mens foreldrene drev kajakkutleie eller prøvde å selge andre tjenester. Siste stopp var for å bestige en fjelltopp for å skue utover Ha Long Bay fra fugleperspektiv.

Cat Ba (17. - 19. april)

Etter oppholdet i Ha Long City tok vi en ferje over til øya Cat Ba. Ferje turen skulle ta 2 timer så vi regnet med å få noen anstendige sitteplasser og kanskje en liten lunch. Ehhhh noooo. Det var faktisk en fraktelekter, med noen små krakker som seter. Og for å gjøre den fantastiske overfarten enda bedre begynte det å regne.

Omsider kom vi frem til havna på Cat Ba. Der ble vi møtt med beskjeden at bussen til byen ikke gikk, og at vi måtte nøye oss med mopeder... Men som de drevne backpackere vi nå er, gjennomskuet vi dette som rent svada. Bussen kom den. Cat Ba var helt nydelig. En liten lokal by helt nede med sjøen. Hotellet vårt lå med perfekt utsikt over havna og øyene rundt.

Vi gjorde strengt talt ikke så veldig mye aktivt på Cat Ba, bare nøyt livet. Men vi hadde en 7 timers tur gjennom en nasjonalpark. Turen var helt nydelig, men veldig våt. På den sammen turen besøkte vi en lokal landsby midt i jungelen. Der fikk vi servert noe av den beste maten vi har hatt i Vietnam (så langt). En annen aktivitet vi gjorde var deepsea-fishing, det var i hvert fall intensjonen. Det endte vel egentlig mer opp med å fiske etter små gullfisk fra en liten grunne ikke langt fra land.

Hanoi (19. til 22. april):

Vi hadde egentlig hørt at Hanoi ikke var et sted verdt å bruke tid på. Men vi måtte uansett tilbake for å få sendt Bettina vel hjem til Norge. Derfor endte vi opp med å ta noen dager ekstra. Vi angret ikke på det valget. Hanoi er en nydelig by om du klarer å høre bort fra all tutingen. Dagene ble brukt til å bare nyte livet og se seg rundt i byen.
Når Bettina var på flyet hjem til Norge (og hun kom seg faktisk hjem til Norge på tross av vulkanutbrudd og demonstrasjoner i Bangkok!) satt vi oss på bussen til Laos. Turen er beryktet for sine dårlige veier (og sjåfører). Men den turen og oppholdet i Laos får dere lese mer om i neste innlegg.

Vi blogges, som Betsy ville sagt.

Songkran i Bangkok (Britt, Bettina, Mathias, Bjørnar og Jonas)

Studiet er ferdig, vi har dratt vår egen vei, og all dårlig samvittighet for manglende lesing er skylt bort som såpe på delfinglatt hud. Jeg mener bokstavelig talt skylt bort – vasket av med utallige liter vann og diverse vaskemiddler som sved i varierende grad! Songkranfestivalen i Bangkok var en utrolig morsom opplevelse. Dette er Thailendernes tradisjonelle nyttårsfeiring, som vil si 3 dager (13-15 april) med offisiell vannkrig! Det kan jo ikke bli bedre enn det - tilbake til barndommen, og vi likte det! Lenge leve homoludens ;)

Det har vær en del opptøyer og demonstrasjoner før vi kom til Bangkok, og det blusset litt opp igjen etter at vi dro, men det kan virke som om Songkran på en måte samlet folket og roet gemyttene de tre dagene den varte. For oss var det bare til å sprute rundt på de vi ville, være seg turister eller demonstranter. Alle var med (eneste unntak må være ei eldre dame med koffert på vei til hotellet) og det var bare blide fjes å se. Vi ble møtt med et smil, massiv påsmøring av det som viste seg å være vaskemiddel og en slags leireblanding i ansiktet, samt et ønske om et godt nytt år.

Pubene var stort sett fulle, og det var ikke et gatehjørnet å oppdrive uten en samling av mennesker med haveslange eller tønner fulle av vann. Det sies, og det med rette, at det er farlig å krysse veien i Thailand. Og Songkranfestivalen var ikke noe unntak. Det sies at ulykkesraten øker med en del prosent disse dagene, det være seg fordi sjåførene får vannsprut rett i fjestet, alle løper ut i veien som gale eller at folk får kink i nakken av å snu seg etter jenter med våte tettsittende plagg vites ikke. Men at det kan være noe i det kan vi bekrefte, eller hva Bjørnar? (godt det bare var en moped;)

Første dag (15 april) var vi i soy 8 og 4 hvor det var mest liv. Dag to benyttet vi til å dra inn til Khao San Road (som er backpackergata) med en tuk-tuk. Sjåføren hadde innlagte stopp på alle steder det stod folk som kunne dynke oss med vann. Vi krysset fingrene for at vannet skulle holde en nogenlunde grei temperatur, for enkelte hadde fylt tønnene med digre isblokker. (og det kan være kaldt, eller hva Britt;). Ellers var det full krig med andre tuk-tuk'er og pickuper med halve slekta bakpå.

Khao San Road var proppet til randen og det ble faktisk litt for mye av det gode. Her bar gata preg av å ha huset sterkere innslag enn vannkrig. Det stod en rekke sønderknuste biler, utbrente militærbusser og glass lå spredt overalt. Vi passerte også et inngjerdet område hvor det var blomster og et bilde av den japanske journalisten som ble drept.

Gruppa ble så enda mindre ettersom vi måtte forlate Britt i Bangkok (hun ville ikke leke med oss lenger og dro videre til Austalia). Bettina og Gutta-boys dro videre etter søken om nye opplevelser, nye utfordringer og et helt nytt land – Vietnam...

Da er bloggen oppe å går igjen. Denne gangen er det bare oss gutta. Jentene har for lengst reist hjem eller videre. Siden vi henger litt etter med oppdateringene får dette innlegget fungere som en liten oppsummering.

Vi har vel såvidt nevnt at vi var på øyparadiset Perhentian i Malaysia. Der var vi i nesten 3 uker. Det var veldig stas, men vi var alle klare for å reise videre etter det lange oppholdet. Turen gikk så til Thailand, nærmere sagt Chiang Mai. Dette er Thailands nest største by. Den ligger nokså langt nord, såpass langt nord at Mathias vurderte å ta en 3-4 timers ekspedisjon over til Burma. Dette forslaget ble derimot stemt ned av samtlige studenter.
Oppholdet i nord var nokså begivenhetsløst, med noen få unntak: En suverent overlegen prank (practical joke) fra jentene og en givende boksekamp med tilsvarende pause underholdning. Bilder fra dette kan nok ikke legges ut grunnet krenkende innhold. Ellers gikk det mye i lesing og diverse templer, noe vi på dette stadiet av turen var nokså lei av (sorry Levi).

Bangkok var neste sted som sto for tur på reiseplanen. Bangkok sto vel samtidig nokså høyt på sendeplanen til diverse nyhetsmedier i Norge grunnet opptøyene. UD gikk ut og anbefalte at turister holdt seg unna byen. Men som de drevne, reisevante og usedvanlig flinke personene vi er tok vi sjansen. Og så langt kan vi ikke se at noen ble skadet eller traumatisert på noe vis. Vi så demonstrantene, men disse kjørte bare rundt i byen som noen forvillede rødruss uten å gjøre noe skade. De var vel heller tvert imot nokså hyggelige. For oss besto Bangkok av atter nye templer blandet med sporadisk shopping (for Jonas var det nok mer kontinuerlig shopping, noe som førte til en 10 kg. pakke som måtte sendes hjem). Jonas klarte faktisk å shoppe mer enn de fleste jentene noe som fascinerte Bjørnar og Mathias.

Bangkok og Chiang Mai er som dere forstår byer, noe som da førte til et mangel på sol på kroppen, et savn som særlig jentene syntes var veldig synd. Vi gutta var jo allerede såpass brune at en liten pause i solingene var bare sunt (særlig Bjørnar). Men det viser seg at gutter mister brunfarge 3-4 ganger fortere enn jenter. Så når det omsider kommer noen bilder fra strandlivet så må dere ha i mente at vi egentlig var minst like brune som jentene.

Next på lista over plasser vi skulle innom var Koh Samui og Koh Tao. Koh Samui fungerte bare som en mellom stasjon mellom flyplassen og idyllen Koh Tao. Men med et så fint hotell som Harrys Bungalows var en natt nok til å gjøre et godt inntrykk. Når vi neste dag kom til Koh Tao ble vi møtt av en nydelig liten havneby med åletrange gater. På samtlige av disse gatene var det minst 5 dykkeforretninger. Så vi skjønte fort at dykking var hovedattraksjonen på øya. Synd at vi ikke hadde allverdens med penger eller tid til å utnytte dette 100%. Men noen dykk ble det. Oss, sammen med Nina, Rune og Kathrine hadde to nydelige dykk på Sail Rock. Vi får prøve å legge ut bilder av dette senere. Det ble også litt (ja, faktisk bare litt. Kanskje til og med mindre enn litt!) lesing til den siste eksamenen. Bettina kom på besøk til Bjørnar, noe som var helt fantastisk. Men det førte nok til at lesing ble enda mindre prioritert hos blondie... Men de fleste valgte å nyte de to siste ukene av studiet fremfor å pugge for mye, noe også Levi sa at vi burde.
Det som var litt synd er at alle ikke bodde på samme hotell. Kanskje ble fallhøyden fra Harrys Bungalows litt for stor når vi kom til Koh Taos Tommys hotell (ikke spør meg hvorfor belastede navn plutselig er populære som navn på hoteller i Thailand, kanskje mange Harry og Tommy personer som reiser ned dit på ferie?). Så de fleste valgte å finne egne boliger, noe som førte til en litt for stor spredning av klassen. Derfor ble kanskje de siste ukene av studiet ikke så samlet som mange hadde håpet. Men det ble noen fester og fellesmiddager, så helt ille var det ikke. Men når den siste eksamen var avlagt ble det en stor fest (og da var vi i tillegg tilbake på Harrys!). Det ble mange triste avskjeder og bla bla bla. Jonas gren som en stukken gris. Gutter som Bjørnar og Mathias tok ikke dette så tungt. I tillegg er det en reunion allerede når vi kommer hjem i juni/juli.

Da tror jeg tidenes lengste innlegg kan anses som ferdig. Vi skal se om vi finner på noe lurt angående bilder. Vi syntes bare det blir så rotete å legge det rett inn i selve innlegget.
Adios RLE2010, det har vært en fornøyelse! Dette har vært tidenes beste studiet som kan absolutt anbefales til alle og enhver. Og til sist en kjempestor takk til Levi! Våres lærer, leder, reisepappa og mentor! Selv om du av og til surrer som en "full blondine på låvefest" har du gjort denne turen til noe som vi sent vil glemme! TAKK LEVI!