Spoiler: Sterke bilder kan forekomme!

Såååå vi har fått litt tilbakemelding på at vi ikke har nok innlegg på bloggen vår. Så med det i bakhodet skal vi nå skrive tidenes lengste innlegg (på denne bloggen). Men litt kritikk til dere leser også: Vi har minst kommentarer av alle reisebloggene på turen! Fokus! Dere må skrive for at vi skal skrive ;)

Siden sist har vi vært på en plass som heter Penang, Malaysia. Der skulle vi overvære en hindufestival som går under navnet Thaipusam. Det går ut på at hinduer (men også diverse kinesiske religiøse personer) skal bære byrder (Kavedi) for å oppnå godvilje hos gudene. Dette gjør de med enten å sette spyd (veil) gjennom kinn og tunge eller så bærer de små krokker fylt med melk som henger i kroker fra huden. De kan også feste masse kroker i rygghuden som er festet i masse tau som en person holder stramt i. I noen ekstreme tilfeller kan også krokene være festet til en 1. tonns vogn som blir dradd etter huden til 2-3 personer. Disse byrdene går disse personene med i alt fra 4-5 km opptil 1.4 mil.

I penang spiste vi forresten også masse god mat samt at vi arrangerte en Toga-fest, noe som falt i smak hos oss ølglade gutter. Mathias falt derimot pladask for den lokale Whiskyen med navnet "Superhero". Som dere nå sikkert forstår så ble Mathias langt i fra en superhelt etter 2 flasker av dette.

Men etter 2 uker i Penang har vi nå flyttet oss videre til hærlige Bali. Vi har allerede vært en uke på en liten kunstnerlandsby som heter Ubud. Det var langt i fra noen strand, men det var nydelig uansett. I Ubud ble den først av eksamene gjennomført. I tillegg har mange fra studentgruppa opplevd sykdommen som går under navnet Bali Belly (dere forstår tegninga?). En annen sykdom som rammet gruppa hardt var kunsthandler syka. Særlig Jonas merket denne sykdommen. Vi sluttet å telle, men vi tror han kom opp i over 20 innkjøpte "kunstverk". Mathias og Bjørnar mener derimot at denne kunsten like gjerne kunne blitt malt av sultne uteliggere, noen som er glade i te, andre ellers ikke så bra og kunst som ikke ser ut i måneskinn ( regner med at dere også her skjønner hva vi mener).

Noe av det siste vi gjorde i Ubud var rafting. Dette var mer eller mindre heftig. Kanskje mest mindre. Men det var moro uansett. Team båten vår ( med bare Bjarte, Mathias, Bjørnar og Britt) var suverent best ned strykene. Teknisk sett var Maria, Vivi og Mari nede før oss. Men medregnet kropsvekt (Bali Belly= lettere båt) og tidligere startnummer ser vi ikke på dette som særlig gjeldene. Jonas sin båt gjorde det heller ikke så aller værst, men ikke så bra at det er verdt å nevne. Linn derimot gjorde det såpass kleint med sitt båtcrew at de ble kåret til årets dårligste raftere av guiden deres.*Rettelse (av Jonas) - Båten til Jonas med TO JENTER kom først av alle. (Båten med BARE JENTER kom også før Bjørnar og Mathias sin). **Rettelse (av Bjørnar og Mathias) - alle de andre jukset!

På veien fra Ubud til neste reisemål var vi innom den lokale guruen Ratu Bagus. Der skulle vi lære den hellige meditasjonsteknikken SHAKING! Bilder/video fra dette vil aldri noen gang bli publisert håper vi. For metoden gikk i bunn og grunn ut på å få eplepsianfall stående mens man stirret på et stort bilde av Ratus eller Shiva. Men oppholdet var moro og lærerikt på sin måte.

(Som dere merker er ikke noen av jentene med på dette blogginnlegget. Vi benytter oss derfor av muligheten til å gjøre igjen for en tidligere slibrig kommentar om noen aper i en skog (?).

Vi har nå ankommet neste destinasjon på Bali, Kuta! Dette er surferenes paradis og festløvenes våte drøm. Derfor passer det nokså greit for oss også. Vi har allerede surfet en liten dag, men måtte gi oss på grunn av døde sardiner og utslitte armer. Bilder kommer senere.

I morgen skal vi på skolebesøk og fengselsbesøk. Utenom dette er det få planer for oppholdet i Kuta. Så vi får se på om vi rekker enda eit blogginnlegg før vi reiser videre til Malaysia igjen.